Pandemifaren - hvorfor ingen bred debatt i riksmediene?
Skrevet av Snoopy, mandag, 6 november 2006, Kategori: Samfunn & Politikk, Media, Vitenskap
Mye spalteplass har vært viet til fugleinfluensa i norske medier det siste året, men det kan stilles spørsmål ved om informasjonen som har blitt formidlet har gjort nordmenn bedre informert. Helsemyndighetene har ivret etter å tone ned pandemifaren ved å gjenta et mantra om at fugleinfluensa er en dyresykdom som innebærer liten fare for mennesker. Og det har blitt hevdet fra offentlig hold at faren for at en influensapandemi skal oppstå er liten og at dødeligheten ved en fremtidig pandemi kan forventes å bli moderat. At et nesten samlet norsk pressekorps har valgt å ukritisk videreformidle dette optimistiske budskapet er ikke uproblematisk, da virkelighetens realiteter er langt mindre hyggelig lesning.
For virkeligheten er absolutt ikke slik norske myndigheter vil ha det til. Mange virus-forskere beskriver nemlig en meget alvorlig situasjon, og vitenskapsmenn over hele verden ringer nå så kraftig i varselklokkene at man må nesten være døv for ikke å høre det. Anerkjente fagfolk tegner et trusselbilde av H5N1-viruset som er egnet til å skremme vannet av noen og enhver. Ifølge Verdens helseorganisasjon og flere fremtredende virologer over hele verden, inkludert Professor Lars Haaheim ved Influensasenteret ved Universitetet i Bergen og medlem av Pandemikomiteen, representerer den nåværende utgaven av H5N1-viruset en tikkende bombe med potensiale til å forårsake en global influensapandemi med alarmerende høye dødstall.
Pandemifaren - hvorfor ingen bred debatt i riksmediene? | ROOT.no::
Hverken TV2 dokumentaren eller artiklene i Nationen resulterte imidlertid i noen bred debatt i riksmediene slik som ofte er vanlig, og som man kanskje kunne
http://www.root.no/blog/2006/11/pandemifaren-hvorfor-ingen-bred-debatt-i-riksmediene/HOME |
Pandemi: Pandemifaren - hvorfor ingen bred debatt i riksmediene?::
Helsemyndighetene har ivret etter å tone ned pandemifaren ved å gjenta et mantra om at fugleinfluensa er en dyresykdom som innebærer liten fare for
http://pandemi.blogspot.com/2006/05/pandemifaren-hvorfor-ingen-bred-debatt.htmlHOME |
I indonesia er det allerede dokumentert at viruset har smittet i tre ledd. Pasient-mortaliteten i Indonesia var pr. 15. juni 2006 på hele 75%, et mildt sagt fryktinngytende tall uansett hvordan man snur og vender på det. Forhåpentligvis vil en eventuelt pandemisk utgave av viruset ha lavere mortalitet, men at dødeligheten ved en H5N1 pandemi kan bli veldig høy hersker det liten tvil om blant mange av verdens mest erfarne influensaeksperter. The “grand old man” i influensaforskning Robert Webster, som i 1957 påviste at fugleinfluensa-virus kan gi opphav til pandemiske influensavirus som mennesker ikke har antistoffer mot, advarer i amerikanske medier om at H5N1-viruset er spesiellt aggresivt og kan tenkes å forårsake en pasient-mortalitet på 50% i en pandemisk utgave.
Professor Lars Haaheim har uttalt i et intervu med iBergen.no at vi vil være heldige om dødeligheten kommer så langt ned som ved Spanskesyken i 1918 (mortalitet på 1-2 %) skulle en H5N1-pandemi oppstå. Dr. Olav Hungnes, forsker ved Folkehelseinstituttet og leder for Verdens helseorganisasjons nasjonale influensasenter i Norge, og også medlem av Pandemikomiteen, sier i et intervju med Bioingeniøren at H5N1-viruset er uvanlig aggresivt og at hvor mye lavere dødeligheten blir hvis viruset forårsaker en pandemi, er ren gjetning. Statsstipendiat Olav Albert Christophersen og førsteamanuensis Anna Haug ved Universitetet for miljø- og Biovitenskap skriver i en kronikk i Nationen at en influensapandemi med 50% dødelighet ikke er noe utenkelig scenario ut i fra det man i dag vet om egenskapene til ulike influensastammer som nå er i sirkulasjon.
Det bør være av stor almenn interesse og stor samfunnsmessig betydning at flere norske forskere advarer så sterkt om at en meget alvorlig influensapandemi kanskje er like om hjørnet. Man kan ikke annet enn å undres over at ikke norsk presse i større grad finner det riktig og viktig å formidle slike faglig begrunnede synspunkter til et bredere publikum. Det er naturlig å tro at myndighetene har forespurt mediene om å vise “tilbakeholdenhet” i dekningen av fugleindluensa, kanskje med henvisning til at dette ifølge deres vurderinger kan være av betydning for rikets sikkerhet. Bare tiden vil vise om myndighetene og pressen her har foretatt kloke avgjørelser.
Det kan imidlertid konstateres at norsk presse stort sett har valgt å gjengi, ofte så og si ordrett, det unisone budskapet fra statlige departementer og institutter om at det er liten grunn til bekymring. Det virker som om pressen temporært har glemt at myndighetsinstanser også kan ta feil eller til og med komme i skade for å misbruke sin makt. Hva var nå fordelene med en fri uavhengig presse igjen, kan man bli fristet til å spørre. Hvor er den pressen som når det virkelig gjelder tør forsvare fri informasjonsflyt og meningsutveksling? Det vil selvsagt alltid være en fare for at pressefrihet kan føre til komplikasjoner i nasjonal planlegging og organisering av sikkerhetsmessig betydning. Men man må ikke helt glemme at en åpen demokratisk debatt, også om temaer som kan være av betydning for landets sikkerhet, har noen ikke ubetydelige fordeler.
TV2 dokumentaren “Frykten for frykten” står frem som et uvanlig og interessant bidrag fra norsk presse i dekningen av pandemifaren, med sin grundige belysning av norske myndigheters håndtering av risikokommunikasjon. Nationen skiller seg også ut fra det generelle mediebildet den senere tid ved å ha publisert en serie tankevekkende kronikker av Olav Albert Christophersen og Anna Haug. Hverken TV2 dokumentaren eller artiklene i Nationen resulterte imidlertid i noen bred debatt i riksmediene slik som ofte er vanlig, og som man kanskje kunne ha forventet tatt i betraktning temaets viktighet.
På bakgrunn av at myndighetene har fått en uvanlig “snill” behandling av norske medier i fugleinfluensa og pandemispørsmål og slik fått muligheten til å forme folkeopinionen i en bestemt retning, kan det være interessant å se nærmere på hvorfor budskapet fra norske myndigheter ikke samsvarer med den virkeligheten talsmenn fra Verdens helseorganisasjon og ledende internasjonale influensaforskere beskriver.
En hovedgrunn er nok det TV2 dokumentaren “Frykten for frykten” belyser godt, nemlig at norske myndigheter kan se ut til å ha en overdrevet frykt for at at befolkningen skal føle frykt, og ikke forstår betydningen av frykt som en viktig mobiliseringsmekanisme i en faresituasjon. Det er en grunn til at mennesker har en utviklet fryktfølelse, og alle frykt-motiverte handlinger resulterer ikke nødvendigvis i irrasjonelle panikk-handlinger. Frykt kan for eksempel få oss til å unngå farer og få oss til være forberedt på at ting kan gå galt.
En annen grunn kan være at vi lever i en tid hvor regjering, departementer og statlige institutter benytter seg av kommunikasjonsrådgivere, såkalte spinn-doktorer. Det er mildt sagt uheldig at kommunikasjonsrådgivere trenet i “spinn” har redusert inflytelsen til forskere og andre spesialister i statlige organer. I et så alvorlig spørsmål som pandemifaren, vil det lett kunne oppstå veldig kjedelige situasjoner av betydning for landets sikkerhet hvis kommunikasjons-ekspertene tar seg vann over hodet i naturfaglige spørsmål de egentlig ikke har gode nok forutsetninger for selv å forstå.
Det er naturlig å stille spørsmål ved om landet virkelig er tjent med den informasjonen som har blitt servert. Folkevalgte representanter og statlige organer, godt hjulpet av norske riksmedier, har nå fundamentert et vrengbilde hos folk flest som feilaktig avdramatiserer situasjonen. Et grellt eksempel var når Landbruks og matminister Terje Riis-Johansen opptrådde i en 1. aprilspøk om fugleinfluensa på NRK-nyhetene og harselerte med bekymring over at kjæledyr vil kunne fungere som smittespredere av H5N1-virus (noe som ikke kan utelukkes og er gjenstand for internasjonal forskning). Hvordan kan det være en styrke for Norge som nasjon at den norske befolkning blir ført bak lyset på denne måten?
Norske myndigheter insisterer på at personlig engasjement er unødvendig, og insinuerer at det er på grensen til hysteri å engasjere seg. Det er som om man glemmer helt at ikke all bekymring er uttrykk for overdrevet frykt eller defaitisme. Det er for eksempel ikke hysterisk å anskaffe redningsvest til båten eller overdrevet pessimistisk å tenke over hvordan man skal kunne hjelpe barnet sitt til å ferdes tryggere i trafikken. Noen vil kanskje ikke ønske å tenke over ting som kan gå galt, og det må man jo akseptere. Men det er virkelig grunn til å stille spørsmål ved om vi som nasjon kanskje gjør oss selv en bjørnetjeneste av gigantiske proporsjoner ved å utelate skumle fakta om fugleinfluensa og pandemi fra den offentlige debatt i det omfang som gjøres i norske medier nå.
Hvis en alvorlig pandemi rammer oss om noen måneder, slik Verdens helseorganisasjon frykter kan skje, vil nok få bekymre seg over mangler ved norsk presse og statlig risikokommunikasjon. Døde familiemedlemmer vil sette ting i et annet perspektiv, og folk vil brått få viktigere ting å tenke på enn å dvele over hva som kunne vært gjort anderledes.
Men mens vi venter har vi mulighet til å diskutere hvordan vi som samfunn kan forberede oss for å redusere dødeligheten så mye som mulig. Er det virkelig klokt at hvermansen ikke engasjerer seg eller foretar seg noe? Er det helt bortkastet å anskaffe et lite lager av mat og personlige medisiner slik amerikanere blir oppfordret til av sine helsemyndigheter? Vil det virkelig være mulig å skaffe pandemivaksine til befolkningen i tide slik myndighetene sier? Og, kan det tenkes at Tamiflu-lageret helse og omsorgsminister Sylvia Brustad så ofte snakker om gir oss en form for falsk trygghet som hindrer bredere engasjement i befolkningen? Det er mange praktiske spørsmål hvor det kan tenkes at samfunnet kan ha nytte av flere kreative løsningsforslag, enn det myndighetene selv vil kunne produsere i lukkede rom.
Det er verdt å merke seg hvordan amerikanske myndigheter forsøker å mobilisere sin befolkning til bredt engasjement på alle nivåer, blant annet via det omfattende nettstedet pandemicflu.gov som har detaljert informasjon for familier, firmaer, skoler og lokalsamfunn. Og det er interessant at Jay Bernhardt, direktør for National Center for Health Marketing ved amerikanske helsemyndigheters Centers for Disease Control and Prevention, i sin blogg omfavner de nye medier og sier han tror private blogger og diskusjonsforum kommer til å spille en viktig rolle i fremtidige krisesituasjoner både som kanaler for distribusjon av offentlig informasjon, som selvstendige nyhetsformidlere, og som en arena for kollektiv informasjonutveksling. Ifølge Berhardt har de nye mediene som muliggjør en innnsamling og frigjøring av “massenes kunnskaper” et stort potensial for å løse vanskelige utfordringer og mobilisere mennesker til engasjement, og han sier nettsteder slik som Fluwikie.com er av kritisk betydning for senterets mulighet for å forberede på og respondere på et pandemiutbrudd.
En pandemi kommer før eller senere, det hersker det ingen tvil om. Spørsmålet er når, hvor høy dødeligheten blir, og hvordan vi som samfunn og enkeltmennesker skal forholde oss til dette faktum. Det kan være fristende å fortsette våre liv som om ingenting har skjedd. Men skal vi tro Verdens helseorganisasjon og ledende influensaforskere så har ting skjedd med H5N1-viruset de siste årene, og faren for et pandemiutbrudd er nå økende. I det minste bør det være rom for å stille spørsmål ved om en åpen debatt om pandemifaren i norske riksmedier kunne være fordelaktig.
Myndighetene og pressen kan lett kvele tilløp til slik debatt hvis de ønsker det. Men H5N1-viruset leser ikke aviser, og lytter ikke til det norske myndigheter sier. Og selv om det høres humoristisk ut, er dette en naturfaglig realitet kanskje flere burde vurdere konsekvensene av. Som nasjon kan vi håpe og tro på det beste til vi blir grønne i ansiktet, men stilt overfor et pandemisk influensavirus vil vår skjebne bli avgjort av virusets aggresivitet, og vår evne til å iverksette effektive praktiske tiltak for å begrense skadevirkningene. Det sier seg ikke selv at samfunnet er best tjent med at folk flest er nesten totalt uforberedt på de utfordringer vi snart vil kunne stå overfor, eller at det er fornuftig at enkeltpersoner, familier, bedrifter og lokalsamfunn ikke oppfordres til engasjement på lokalt og nasjonalt nivå.
Kanskje en debatt om offentlige, lokale og private pandemiforberedelser i riksmediene også er noe å kontemplere for de som har mulighet til å sette dagsorden i det offentlige rom?
Kilder og linker til mer informasjon:
http://www.who.int/csr/don/Handbook_influenza_pandemic_dec05.pdf
http://www.who.int/csr/disease/avian_influenza/updates/en/index.html
http://www.bostonredcross.org/pandemic/Pandemichomecare.pdf
http://pub.tv2.no/nettavisen/ibergen/article473675.ece
http://www.nito.no/dm/public/74213.pdf
http://www.msnbc.msn.com/id/9665609/
http://abcnews.go.com/WNT/AvianFlu/story?id=1724801
http://www.cbc.ca/fifth/nextpandemic/interviews_webster.html
http://www.nationen.no/nyheter/article2041187.ece
http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article2001085.ece
http://pub.tv2.no/TV2/magasiner/dokument2/programmene/article635643.ece
http://www.pandemicflu.gov
http://www.cdc.gov/healthmarketing/blog.htm#lifesaver
http://www.flutrackers.com
http://www.fluwikie.com
http://influensapandemi.blogspot.com/
http://en.wikipedia.org/wiki/Avian_Flu
http://en.wikipedia.org/wiki/H5N1
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/5592691.html
http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601080&sid=aQHKRR9bYA_E&refer=asia
http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=10000081&sid=aiu7Xi_3TZEY
http://www.who.int/csr/don/2006_06_15/en/index.html
http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=12272
http://www.aftenposten.no/helse/spesial/article1268869.ece
http://www.nature.com/news/2006/060213/full/439773a.html
http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1331974.ece
(Skrevet av: “anonym” - 15. oktober 2006. Opphavsrettigheter: artikkelen kan fritt publiseres andre steder så lenge redigering begrenses til rettskrivning.)
http://www.root.no/blog/2006/11/pandemifaren-hvorfor-ingen-bred-debatt-i-riksmediene/
 Red Hat's Rough Recovery From CFO Exit
 Windows Live Finds a New, Pre-installed Home
|
HOME